Terapiområde

Epilepsi hos hunder

Som blant mennesker er epilepsi ganske utbredt blant hunder, og det finnes en behandling. Faktisk kan så mange som 5 av 100 hunder ha epilepsi.

Epilepsi kan i grove trekk inndeles i to typer: Primær epilepsi, hvor det ikke er noen kjente i årsaker til anfallene. Dette kalles også idiopatisk epilepsi. Sekundær epilepsi forekommer når det er andre medi-sinske problemer som fører til anfall, f.eks. infeksjon, svulster, hodeskader eller giftinntak.

Anfallene kan anta mange ulike former. De kan være så milde som en rykning i den ene munnviken, eller så alvorlige at hunden faller om og sparker rundt seg. Når en hund har opplevd et epileptisk anfall, kan det ta dager, uker eller måneder til neste anfall, hvis det overhodet skjer. 

Alle anfall er forskjellige, men et typisk epileptisk anfall har 3 faser.

Fase 1: Endringer i hundens adferd før anfallet

Før et anfall legger du kanskje merke til endringer i hundens:

  • Bevegelser, f.eks. at den vandrer frem og tilbake eller slikker seg om munnen
  • Kroppsfunksjoner, f.eks. at den sikler eller tisser
  • Angstnivå, f.eks. at den piper, bjeffer eller gjemmer seg

Fase 2: Anfallet

Normalt starter et anfall med at musklene blir stive. Deretter kan hunden falle om på siden, med bena strekt ut og hodet bakover. Den utfører kanskje padlende bevegelser med bena. De fleste hunder trekker pusten raskere og hardere, og de gir ofte fra seg lyder samt at de kan tisse og/eller ha avføring.

Fase 3: Endringer hos hunden etter anfallet

Når anfallet er over, ligger hunden kanskje ubevegelig på gulvet en stund før den prøver å komme seg på bena igjen. De fleste hunder viser også enkelte unormale adferds-endringer. Disse kan vare fra noen minutter til flere dager, og kan omfatte:

  • Manglende orienteringsevne og ustø gange
  • Overdreven sult og tørst
  • Ukontrollert tarm- og/eller blærefunksjon

Ordet epilepsi betyr rett og slett “gjentatte anfall.” Anfallene skyldes for stor elektrisk aktivitet i hjernen.

Relatert innhold